Fjerning av mose, ugress og sopp i plenen

Her får du vite alt om hvordan du fjerner mose, ugress og sopp i plenen, og hvorfor de trives og konkurrerer med selve gresset. Spør oss om råd.

Mose i plenen

Mosen vokser når det er for lite kalk og når det er får mye kalk. Ph skal være fra 5 til 6 i plenene. Ph er en benevnelse for plenens surhet og kan økes med tilsetting av kalk. Mange kalker hvert år og ph øker. Den sure nedbøren vi kalket for tidligere er redusert, slik at kalking hvert år ikke er nødvendig.

Mosen vokser i milde vintrer, da er temperaturen allikevel for kald for at gresset vokser vekst av gresset. Mosen konkurrerer med gresset. Blir forholdene lagt til rette for at gresset får gode vekstvilkår, vil ikke mosen like seg og forsvinne.

Mose

Er det mye mose i plenen om våren kan du gjøre et av følgende alternativ:

  1. La mosen være du syns det er greit nok eller orker ikke arbeidet med den.
  2. ruke mosefjernemaskin til å bli kvitt mosen.
  3. ruke rive til å rake løs mosen, og trille den eller bære den vekk.
  4. rese opp plenen  og så den på nytt.
  5. ruk mosedreper som samtidig tilfører plenen gjødsel.
  6. Legg  min 10 cm med jord på mosen og så på nytt.

Dersom det er store bare flekker etter fjærning av mosen, så kan man så på nytt i disse flekkene.Ved reperasjon av plen, er det vanlig å benytte reperasjonsfrø, en blanding som gir tidlig spiring. For å holde mosen i sjakk er det viktig at du gjødsler plenen. Bruk av organisk gjødsel reduserer moseveksten. Still klipperen høyt opp når du slår. Mosen liker ikke at den avkuttede plenen får ligge igjen. Dersom du kan leve med en uraket plen reduserer du moseveksten.

Hvis du er plaget med mose i plen, legg merke til at der det er små søkk i plenen hvor klipperen ikke kommer godt til, her er det nesten ikke mose. Gresset får her anledning til å «kvele»mosen. Dette beviser at der gresset får vokse og ikke klippes helt ned, vil moseplagen avta. Der det er fuktig eller dårlig lysforhold, trives gresset dårlig, mens mosen trives godt. Organisk gjødsel for plen gir bedre micronæringsliv i plenen og bedrer grasveksten. Mosen liker den gjødselen mindre en ren kunstgjødsel.

Ugress i plenen

Ugras i plen vil det alltid komme. Ugraset frør seg fra omgivelsen. Ettårig ugras som forskjellige gressarter er ikke så skjemmende, men flerårig ugras som løvetann, brennenesle, tistler, hanefot og groblad er et større problem. Enten lever man med det, eller tar opp kampen!

Uten gift er det to måter å redusere angrepet på

a) Ta de opp manuelt. Bruk en pinne eller løvtannstikke.
b) Bruk salt. Legg noen få salt korn i vekstpunktet og planten vil ”svi” vekk
Kjemisk ugressmiddel fåes kjøpt i Hagesenterene og der får en råd om hva som skal brukes.

NB! I handelen er det hovedsak to ugressmidler å få kjøpt. Et tar alt som er grønt. Dette skal ikke brukes mot ugras i plen med mindre hele plenen skal brakklegges for etterpå å så i nytt. Det andre ar et hormonpreperat som ikke dreper gress. Sistnevnte skal brukes mot ugress i plen.NB! I handelen er det hovedsak to ugressmidler å få kjøpt. Et tar alt som er grønt. Dette skal ikke brukes mot ugras i plen med mindre hele plenen skal brakklegges for etterpå å så i nytt. Det andre ar et hormonpreperat som ikke dreper gress. Sistnevnte skal brukes mot ugress i plen.

Sopp i plenen

Sopp fins nær sagt overalt; som sporer i luft, som mycel i bakken, i ved, all slags annet plantemateriale, husdyrgjødsel, døde så vel som levende dyr, støv, matrester osv. Vi kan ikke unngå å komme i kontakt med sopp hver eneste dag, ja, til enhver tid på døgnet.

I naturen har soppene en viktig rolle som nedbrytere av døde planter og dyr. Slike sopper har et såkalt saprotroft levevis. Det er disse soppene som bringer næringa tilbake til jorda igjen. Det økologiske kretsløpet hadde vært umulig uten sopp. Dessuten kommer sopper som lever som parasitter – snyltere på planter og dyr – eller mutualister – samarbeider med planter og dyr til felles beste.

Sopp i plenen har i alt vesentlig et saprotroft levevis og ernærer seg hovedsakelig av dødt gras. Noen få arter kan i tillegg være svakt parasittiske ved at de først angriper graset, svekker det og så lever av det døde graset. Av andre ting disse plensoppene kan leve av er husdyrgjødsel som tilføres plenen eller stubber og vedrester som måtte være i den opprinnelige jorda.

Det man ser av soppen er egentlig soppens formeringsorgan, fruktlegemet. Her produseres sporer ved en kjønnet prosess. Selve mycelet, soppens underjordiske organ, det som tar opp næring, ser vi lite til. Ved å grave kan vi se mycelet som hvite, tynne, rikt forgreina tråder. Både fruktlegeme og mycel er bygd opp av trådtynne celler, såkalte hyfer.